• Pappa Larsen

    2

    "Jeg er en helgepappa"

    Jeg kom over en solid tekst som jeg ønsker å dele med dere. Det er ganske trist at i enkelte tilfeller er det slik det fungerer, det er slik utfallet blir. Les selv, og tenk over det. Det er ikke ofte man hører en slik historie, bare helt motsatt! Gjerne skriv din mening i kommentarfeltet!

    Historien er skrevet og opplevd av Robert Dragan. 

     

    Dagen jeg "mistet" min sønn!.....

    Alt kan se så fint ut på bilder og video.. Både far og sønn smiler til en hver tid, det er alltid noe morro på gang som skjer... man skulle tro at det aldri fantes et kjedlig øyeblikk hos dem to.. men sannheten er alt annet enn som så! Alt kan skjules på internett!

    Det er snart 3 uker siden jeg så han sist! I ren protest etter forrige møte hos fam.vern kontoret, og jeg føler ingen sorg.. Eller anger.. Jeg straffer faktisk min egen sønn fordi jeg er drit lei av å bli nedstemt! Jeg er sliten og psykisk utmattet av å aldri få ha det siste ord!
    Hva har jeg gjort galt? Hvorfor er dette så lett?

    I all tid har jeg drømt om å bli en far. En god far! Å skape et frisk og velskapt barn som etterhvert kunne bli min bestevenn!
    Slik som min pappa var! Han elsket mamma over alt på jord, og ville gjort alt for oss! Men hadde støtte fra mamma! Familien var komplett!

    Man leser stadig om barn som vokser opp uten fedre, og understreker at du aldri vil bli en sånn! Du skal ikke bli som venna dine! Du vil ikke være en samfunnstaper som betaler bidrag?

    Man møter en jente man blir glad i, hun er et skillsmissebarn.. Slike skal man passe seg for sier pappa! Men de ordene om at hun ønsker kun det beste for sitt barn og vil ha en familie var veldig overbevisende! Selv i et turbulent forhold er det bestemt! Jeg vil heller ha et barn med henne, enn et tilfeldig engangsknull med en gjærning som vil ødlegge deg for livet!

    Forholdet skjærte seg, og man sto på sitt for å bli den far man alltid har drømt om man kjempet om sine rettigheter og sin kjærlighet for barnet siden dag EN! Med motgang hver bidige dag! 

    Venner som mobber deg for at DU har vært en udugelig kjæreste! NAV og familevernkontoret som til en hver tid stiller seg bak mor's rygg. og man står der alene.. alt man kaller Rettigheter og fornuft forsvinner det øyeblikket barnet er født!

    Man har liksom ikkeno man skulle ha sagt, alt av forslag blir nedstemt til pass for hva mor vil. Da er det bare å føye etter for å unngå krangel

    Atpåtil får du en bot en gang i mnd for at du ønsker å være pappa, der satsen bestemmes av NAV og en gjeng idioter på kontor! Som selv ikke klarer å holde sin familie i sjakk !

    Den dagen er nå kommet! Dagen da jeg mister mine følelser og empati for mitt barn!
    Fordi det føles ut som en kamp om noe man ikke er godkjent til.. Verdig til... Uerfaren i!

    Min selvtillit som FAR.. som en FAMILIEMANN.. som en KRIGER er svekket fullstendig.. Jeg har ingen tro på rettferdighet.. likestilling eller rett til noe som helst!

    Jeg har null glede av å tilbringe tid med min sønn slik som situasjonen er nå.
    Ikke kan jeg gi han et stabilt liv her hos meg, med faste rutiner, venner, en aktiv fritid og hobbyer VI kan ha sammen.. 

    Når jeg henter han på skolen er det nærmest som å hente naboungen! Ingen kos eller klem, ikke får jeg hei pappa jeg har savnet deg, slik som mor får..

    Jeg har tapt kampen!

    Jeg er på randen til å gi slipp på denne drømmen og bare skrive meg ut fra alt ansvar som har med mitt barn å gjøre!

    pga. En selvutnevnt alenemor med sine rettigheter! En mor som vil det beste for sitt barn! En mor som skyver en kjær far lenger og lenger vekk fra sitt barn! 
    ...flere dager der jeg må motta, kjeft for at han er oppe en time lenger når han er hos meg, eller at jeg har glemt å legge igjen vottene på skolen! Fordi det ødlegger HENNES rutiner.
    Jeg bare orker ikke mer kjeft! Alt jeg gjør er galt eller feil!

    Alt handler om penger! Stønader, Barnebidrag og makt!

    Jeg er faktisk en av dem! Jeg er en del av statistikken, jeg har blitt en uverdig samfunnstaper på grunn av ei som vet best!

    Mitt syn på, og mitt hat for alenemødre blir bare større og mer hatfullt! Hvorfor skal systemet være slik!? Endelig skjønner jeg hvorfor folk svikter sine..

     

    Jeg er en helgepappa!!!!!



    Bildet er et illustrasjonsfoto.

    Jeg har snakket med eieren av teksten, og fått godkjenning av å publisere den.


    2 kommentarer

    thea

    08.05.2015 kl.22:45

    jeg er alenemamma og jeg lar pappan få lov til å være sammen med sin sønn så ofte han vil>! kjemp om sønnen din, du har rettigheter du også, selvom mor har fulltid, er det ikke slik at du ikke skal ha sønnen din eller få lov til å være med han! her må man faktisk se barnets beste og det er å ha både mor og far : ) man må kunne være såpass voksen

    Pappa Larsen

    09.05.2015 kl.14:08

    Takk for kommentar! :) Er helt enig med ditt syn på denne saken. Får håpe vedkommende får rettferdighet på det til slutt!

    Skriv en ny kommentar

    hits