• Pappa Larsen

    0

    Fra fest og moro til pappa!

    • Publisert 20.05.2015 klokka 13:04
    • Kategori: Historen

    Mine år før Emil kom til verden ble dedikert til fest og moro. Hverdagene gikk for det meste i jobb, for så å henge med guttaboys! Mye sprell og morsomheter! Jeg bodde fortsatt hjemme, og hadde ingen bekymringer. Ingen spesielle regninger å betale, sett bort fra mobilregning og eventuelt andre abonnementer, ikke hadde jeg noe spesifikt jeg måtte bruke pengene på. Livet var som en lek, alt gikk på skinner.

    Lønnen var ment for meg, og jeg kunne bruke den akkurat som jeg ville. Derfor gikk mye av pengene til fest og moro, samt diverse småting som jeg ville ha. Jeg kunne gå å kjøpe akkurat hva jeg ville når som helst, helt til lønnen tok slutt. Og så var det på´n igjen neste måned.



    Jeg var heller ikke den som var flink til å spare, pengene gikk fortere ut enn det pengene kom inn! Dette er selvfølgelig noe jeg angrer på nå. Jeg kunne vært flinkere med økonomi hvis jeg bare hadde startet med sparing tidligere!

    Men jeg hadde en flott ungdom, der jeg gjorde så å si akkurat hva jeg ville. Levde ungdommer fult ut!

    Nå sitter vi på huslån, diverse andre utgifter og fått et herlig barn! Overgangen var stor, spesielt for meg som var vant til en helt annen livsstil. Emil er nå snart 9 måneder og vi har eid leiligheten i cirka 4 måneder, og jeg stresser fortsatt med økonomien. Fra det å bruke pengene som jeg ville, til å hele tiden passe på at vi har nok penger til alle regninger, lån, mat og diverse andre ting vi trenger i hverdagen er hardt.



    De første ukene var selvfølgelig verst. Jeg hadde ingen peiling på hvordan ting fungerte i den voksne verden fult av bekymringer og ansvar. Men nå som tiden har gått merker jeg at jeg blir mer og mer vant til det "voksne livet".

    Stresset og bekymringene er der enda, men ikke i samme grad. Jeg føler at jeg har mer kontroll på diverse ting nå enn det jeg hadde bare for noen måneder siden! Jeg merket fort at livet ikke er en lek, og at man faktisk må slite for å leve godt. Jeg kan ikke gå å kjøpe et dyrt smykke til Linn lengre, uten god planlegging og gjennomgang av månedlige utgifter. Livet er blitt mer komplisert.

    Det hender selvfølgelig at jeg tar meg et par pils med gutta fortsatt, men ikke i samme grad og heller ikke like ofte. Det er klart at jeg ikke har samme penger nå som jeg hadde før. Nå finnes det nemlig prioriteringer. 

    Jeg sier ikke at jeg er misfornøyd med "det nye livet". Tvert om! Jeg er mega fornøyd med at vi sitter her med en fantastisk sønn, vi eier en leilighet, vi har rett og slett vokst opp. En gang måtte det jo skje, og jeg er fornøyd med at jeg tok valget såpass tidlig.



    Jeg elsker dere, Linn og Emil!

    Lik facebooksiden min om du vil følge meg, Linn og Emil videre! Den finner du HER!

    4

    Det å være småbarnspappa

    • Publisert 29.04.2015 klokka 18:24
    • Kategori: Historen
    God kveld
    Jeg ble spurt om jeg kunne skrive et innlegg som omhandlet det å være småbarnspappa. Dette er selvfølgelig noe jeg kan gjøre, spesielt fordi dette er en pappablogg. Jeg er redd for at innlegget kan bli ganske langt, men det er opp til deg hvor du vil stoppe for å spise, gå på do, gjerne sove, for så å fortsette : ) Jeg skal prøve å holde meg til en kort versjon. Hvis jeg skal beskrive det med noen få ord, ville jeg brukt ord som lærerikt, morsomt, krevende og kjærlighetsfult!
    Emil ble født 31. august 2014, som er hele 8 måneder siden! Jeg føler selv at jeg nettopp "fødte" han! Jeg starter historien med dag en, så får jeg heller hoppe litt frem i tid etter hvert.
    Pappa´s følelser under fødsel
    Jeg husker enda alle timene på sykehuset i detalj, men så close skal jeg ikke gå. Jeg husker spesielt timene på fødestua - noen flotte minner, samt noen som ikke var så fullt flotte. 
    Timene hadde gått med følelse av å ikke kunne gjøre noe, ikke hjelpe den stakkars, tapre kjæresten som lå i sykesenga. Det eneste lille jeg kunne bidra med var å skaffe henne kaldt drikkevann, stryke en gjennomvåt klut i pannen hannes og komme med trøstende ord. Disse timene på sykehuset er ikke noe en pappa liker veldig godt. Helt til barnet kommer selvfølgelig. 
    Plutselig kom det et hode, ryggen og så plopp, der va hele Emil ute. Her ble følelsen av ubrukelighet tatt bort, og en fantastisk gladelig følelse strømmet gjennom kroppen! Det var nå tanken slo meg, "Jeg er blitt far!" Fin følelse! 

    Her er Emil bare noen få minutter gammel!

    Nybakt småbarnspappa
    De første dagene var jeg veldig forsiktig og redd for alt. Som alle andre, følte jeg at Emil kunne knuse bare jeg tok på han. Men dette gikk relativt fort over. Jeg ble vant med å holde han, mate han og kose forsiktig med han. 
    Jeg var så stolt da jeg trillet han i vognen, tenkte at DETTE har jeg vært med på å skapt! 
    De første ukene gikk ikke til så mye annet enn kos og søvn. Et spedbarn sover ekstremt mye! Det var selvfølgelig en stor overgang fra "festlivet" og det vanlige livet til pappalivet. Man fikk plutselig ikke så mye tid til å bruke på seg selv og venner lengre. 
    Opplært pappa
    Etter noen uker begynte jeg å få roen på det meste! Eller, det er egentlig ikke så veldig mye som skjer de første ukene. Jeg kan si jeg ble god på å bade han, skifte TISSEbleie (jeg er ikke noe særlig stor fan av de bleiene med surprise oppi), og generelt bare kose med han. Jeg holdt på å si at jeg hadde blitt god på å mate han, men det tok mamma seg av. Det er ikke mye morsmelk i mitt bryst. Men som man sier, puppen er både for småbarn og pappa´en - Kartongen er for begge, men innholdet er kun for barnet! 

    Månedene gikk...
    - Utrolig fort. Plutselig var Emil blitt noen måneder, og mer kunne jeg bidra med! Nå kunne jeg (endelig) begynne å få mate han med morsmelkerstatning. Jeg kunne også begynne med å leke litt forsiktig med han. Det gikk mange timer med lek og moro. Og ikke minst, bleiene overrasket gang på gang. Man kunne aldri vite hvilken farge som var produsert. Som noen av dere sikkert vet, så har jeg en liten surprise-bleie-skrekk. 
    Emil begynte tidlig og like å kjøre bil. Når pappa kjørte, satt Emil å studerte verdenen som var utenfor bilvinduet - alltid like spennende!

    Hverdagen som daddy
    Jeg har nå vært pappa i 8 måneder, og stortrives! Ingen dag er lik, og nye sprell og morsomheter dukker opp hver dag! Det er spesielt morsomt nå når kidden har utviklet sin egen personlighet. Emil har til og med forstått hva "nei" betyr, og viser dette med dådyrblikk sammen med litt sutrelyder. Utrolig herlig : )
    Jeg er nå ute i pappapermisjon, dette er faktisk dag nr. 3. Jeg har ikke hatt Emil for meg selv så menge timer før, så dette er spennende! Men ja, kan beskrive litt hvordan dagene har vært til nå, sånn helt basic.
    Dagen starter som regel rundt 08:00 tiden, hvor Emil sparker meg på brystet. Opp å hopp! Ny bleie blir skiftet og mat blir laget. Etter dette er han som regel veldig fornøyd, og klar til å leke litt. Etter leking, latter og moro blir Emil trøtt og vil ta seg en liten lur. Etter luren er det ny bleie og ny mat som står for tur. Det har vært fint vær hele uka så jeg har gått en lang spasertur med Emil, vi har til og med hilset på sauene. Dette var spennende. 
    Når vi kommer hjem igjen, er Emil sliten etter all observeringen at han bestemmer seg for å ta en lur til! Gud for et deilig liv!
    Vi har ikke hatt sjangs til å finne på noe spesielt, fordi vi ikke har bil enda. Så mye av tiden foregår i hjemmet, eller ute på tur i nærområdet.




    Jeg valgte å ikke nevne enkelthistorier i innlegget, men heller ta en etter en i enkle innlegg : ) 
    Håper dette forklarte litt av min hverdag som småbarnspappa. Bare still spørsmål om du lurer på noe!
    0

    The story behind this wonder!

    • Publisert 29.08.2014 klokka 00:18
    • Kategori: Historen

    Hei!

    Jeg heter Jone Larsen, er 21 år og kommer fra Stavanger. Jeg er egentlig tømrer på heltid, men akkurat nå befinner jeg meg i Forsvaret på Haakonsvern. Tiden min i Forsvaret til nå har vært veldig lærerik, og jeg trives godt som Militærpoliti. Utenom alt dette seriøse, har jeg en herlig kjæreste som heter Linn. Linn er for tiden ganske gravid kan man si - hun er i uke 41+4, noe som sier at hun er 9 dager på overtid!

    Alt startet egentlig sommeren 2007, da jeg gikk i friidrett. Vi skulle på stevne i Bergen hvor jeg skulle delta i 60meter og 100meter sprint. Før avreisen ble jeg fortalt av en kompis at han skulle møte en søt jente som bodde i Bergen. Jeg ble selvfølgelig nysgjerrig og måtte spørre han ut.. Plutselig var vi fremme på stadioen i Bergen. 

    Dag 1 gikk ganske fort over, i og med at mange av timene gikk til reising og pakking. Neste dag derimot var det bånn gass med aktiviteter og konkurranser. Jeg vant faktisk 60meteren, men kom på andre plass på 100meteren... Det jeg ikke visste var at kompissen satt på tribunen med denne jenten han hadde snakket om, de hadde nemlig sett på meg mens jeg løp. Jenta kom bort til meg etter løpet med et lurt smil og sa gratulerer med seieren. 

    Timene og dagene gikk, og jeg fikk på et eller annet vis tak i MSN-adressen hennes. Det var her magien oppstod!

    Vi pratet sammen i mange måneder før vi ble enige om å møtes igjen. Samtalene ble lengre og møtene ble flerne.

    Den dag i dag venter vi barn, og skal snart bli samboere.

    - Følg med for oppdateringer!

    Les mer i arkivet » Mai 2015 » April 2015 » September 2014
    Pappa Larsen

    Mitt navn er Jone Larsen, alderen er 22 år. Jeg er pappa´n til vår kjære Emil. Dette er en blogg der du kan lese om det å ha barn fra pappas perspektiv. For kontakt: jone.l_93@hotmail.com

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Bloggdesign

    Bloggdesign fra RRH Webdesign
    hits