• Pappa Larsen

    0

    NAV i et nøtteskall

    Jeg hører ofte mange utrolige historier om NAV, men om de er sanne er en annen ting. Man hører mye om at de har "noen års" behandlingstid, at de "mister" innsendte dokumenter osv. Listen er lang. Her er min lille erfaring med NAV.

    Jeg har aldri vært borte i NAV før nå, med tanke på foreldrekvoten i pappapermisjonen. Dette betyr jo også at jeg ikke hadde noe erfaring med NAV. Jeg må innrømme at mitt førsteinntrykk av NAV var positivt, før jeg selv skulle bli en av disse "nav´erne"

    Det startet noen måneder før jeg skulle ut i permisjon. Jeg gikk inn på NAV sine sider for å lese meg litt opp til hvordan dette fungerte. Her stod det svart på hvit at behandlingstiden var seks uker i Stavanger-området. Okay tenkte jeg, da har jeg relativt god tid til å skrive søknad og skaffe all dokumentasjon. Jeg fylte inn alle søknader/dokumenter som stod oppført på hjemmesiden deres, inne på brukeren min. Etter to-tre ukers tid fikk jeg brev fra dem - Jippi tenkte jeg, dette gikk fort! Men neida, her stod det nemlig at jeg manglet to dokumenter i søknaden, men jeg hadde jo fylt inn alt på "checklisten" på brukeren min inne på NAV.no. Nå måtte jeg handle kjapt om jeg skulle få motta vedtaket fra NAV før permisjonen startet. 



    Jeg sendte inn de resterende dokumentene, og hørte ikke noe mer fra NAV. Dagene gikk og permisjonen nærmet seg med stormskritt! Plutselig var uken kommet, og det var bare noen få dager igjen før jeg skulle ut i permisjon. Jeg ringte NAV og fortalte hvordan situasjonen var og at det hastet! Hun i andre enden av telefonen forklarte at jeg bare skulle gå ut i planlagt permisjon og vente på vedtaket.

    Dette var noe jeg gjorde, fordi jeg måtte! Fruen skulle ut i jobb, og Emil kunne ikke begynne i barnehagen så tidlig! Ukene gikk, nærmere sagt syv uker etter jeg sende søknaden. Jeg tok på ny kontakt med NAV og forklarte situasjonen. Her ble det sagt at søknaden enda er til behandling, ikke under behandling, men TIL! 

    Jeg begynte å stresse med tanke på foreldrekvoten. Vi har huslån, et barn og to voksne liv å fòre! 



    Ni uker etter jeg sendte søknaden tok jeg kontakt på ny! Her forklarte jeg med en litt strengere tone at ting måtte begynne å skje. Det står beskrevet at behandlingstiden er på seks uker, så hvorfor i all verden sitter jeg her, ni uker etterpå og venter på svar! Han som tok telefonen denne gang forstod heldigvis alvoret, og hadde sympati med oss. Han skrev en klagemail til NAV Rogaland om at saken min hastet! Dagen etter var lønnen plassert på kontoen min, og noen få dager etter kom vedtaket i posten.

    Jeg synes det er ganske utrolig at det egentlig tar en halv dag å behandle en slik søknad, men alikevell drøyer de det til opp til ni uker! Om NAV sliter med mannskap, hvorfor ikke utlyse nye stillinger? NAV skal da kunne matche forespørselen. Rema ser for eksempel hva kunden kjøper mest av, derfor sørger de som regel for at hyllene er fylle av dette produktet! Hvorfor kan ikke NAV ha en liten intern undersøkelse, der de finner ut hvor mange saksbehandlere de trenger til å fylle behovet... NAV er en viktig del av samfunnet, derfor skal de heller ikke svikte!

    Dette var mitt første møte med NAV, og håper at et eventuelt andremøte kan være hyggeligere!

    Har du sjekket ut Facebooksiden min? Du finner den HER!

    0

    Krisesituasjoner hemmer sansene!

    Vi satt i rushet, trafikken var uoverkommelig fra alle sider! Emil nektet å spise når vi først var på et kjøpesenter, han ville heller ikke gjøre fra seg bimmelom. Her tenkte pappa at det ville bli krise i det vi skulle sette kursen hjemover. En pappa har alltid rett, og det ble bevist atter en gang. Emil ble akutt sulten, og fikk lyst til å  gjøre fra seg i store mengder.

    Som sagt, vi var "stuck" i trafikken og kom ingen vei. Jeg tok ikke sjangsen på å skifte bæsjebleie i bilen, og måtte derfor vente til nærmeste "en-plass-hvor-de-har-stellerom-plass"... Når man først trenger et offentlig stellerom, er de aldri å finne! Minuttene gikk med intens "au-au gråt" og pappa ble mer og mer frustrert over at jeg ikke kunne gjøre noe. Plutselig dukket det opp et hotell. Takk gud for at hotellene dukker opp når bensinstasjonene ikke gjør! 

    Jeg løp inn i resepsjonen med Emil under armen og ba etter et stellerom. Døren ble låst, bleien ble åpnet, så slo tanken meg "Shit! Jeg glemte halsbuffen!". Der stod pappa i en alvorlig situasjon, helt alene, forlatt på et hotell med en utbæsjet kid! Men men, jeg kunne ikke pakke bleien pent på igjen, for så å late som ingenting. Emil hadde faktisk vondt! Hva gjør ikke en pappa for barnet sitt!?



    Sjokkerende nok, med tanke på størrelsen på bimmelommen, jeg la ikke merke til lukten... Kanskje dette hadde noe med instinkt å gjøre? Handling før sansing! Jeg må innrømme at jeg ble stolt over meg selv. Skifte bæsjebleie UTEN halsbuffen montert over nesen! Simsalabim - Superpappa!

    Bleien var skiftet da jeg kom over enda et problem - Emil er sulten! Jeg hadde en ferdigblandet flaske i stellevesken som ble forsøkt gitt bort til Emil for cirka èn time siden. Jeg måtte tenke som en super-pappa! Vi er på et hotell, i et stellerom, sikkert altfor langt fra et kjøkken - tenk! Jeg kom bare på èn ting, fyll vasken med så varmt vann som mulig og la flasken ligge i vasken en liten stund. Flasken ble ikke kroppstemperatur-varm, men iallefall bedre enn en kald flaske - her igjen, krisesituasjon!

    Emil ble fornøyd etter pappastuntet og turen videre hjem gikk som smurt!

    Følg Super-pappa på facebook HER!

    Les mer i arkivet » Mai 2015 » April 2015 » September 2014
    hits